I dette første nyhetsbrevet vil jeg gjerne gjengi "Lederen har ordet" fra Tyristikka, medlemsbladet til dikteren
Hans Børli Selskapet.
Jeg er selv i slekt med Hans Børli gjenneom morsslekten, som kommer fra Finnskogen. Naturen er en viktig del av 
min helse og velvære.

Lederen har ordet, sitert fra Sverre Eier:

"Å møte veggen" er et munnhell vi stadig oftere omgir oss med - av mangel på språklig oppfinnsomhet, like mye grunnet økende helseaktualitet.
Livet tåler ganske enkelt ikke alt vi kan, bør, må eller har lyst på i vår travle tid.
Det blir mørkt - i beste fall for en kort stund. Vi får en påminnelse om vår eksistens skjørhet.
Tidligere i høst fikk jeg denne beretningen fra en av mine venner:
"- Etter vel mye kav og mas i lengre tid sa kroppen stopp en halv, og det gjorde jeg jo, gikk i gulvet og ble der i noen minutter. 
For en som aldri har opplevd det før, var det en merkelig opplevelse å finne igjen seg selv, der nede på den måten, nesten som når Hans Børli beskriver

Høstkveld på myrene
 
Vått kongrospinn. Skodde.
Et fugleskrik som ei spe flamme
på bunnen av skumringen
og himmel full av grå lyd
et bladløst sus
som om alle døde hvisker
med morken tunge:
- Ingenting...
       Ingenting...
           Ingen...
Jeg griper tak kring livet mitt.
Kjenner det inne i hendene
lik en liten våt, varm fugl
som rører seg,
vil ut mellom fingrene.

Etter over 50 års samliv med egen kropp kjenner jeg den ganske godt, og var i grunnen lite skremt over hendelsen.
Men jeg ble fort oppmerksom på hva den gjorde med mine nærmeste, frykt og engstelse både der og da og i dagene som fulgte. Akkurat dèt vil jeg for alt i verden unngå å oppleve igjen!"

Legens resept var enkel:
Oppsøk naturen, ta et dypdykk!
 
Historien videre er denne:

"- Jeg pakket sekk og bil og dro til fjells, 
i helt nye omgivelser på Valdresflya, Jotunheimen og Gausdal Vestfjell. Selv svarte, ugjennomsiktige natta var annerledes der oppe.
N`Hans stilte meg et overraskende spørsmål, og ga selv et svar jeg tok til mitt:

Har du lyttet til elvene om natta?
Har du lyttet til elvene om natta?
Da taler de om andre ting.

Da sildrer ingen latter over sandgrunnene,
nynner ingen sang om brune jentekropper
som sklir uti ved laugplassen,
eller vide enger med spoveskrik,
eller sundmannen som ser på skyene mens han ror.
De taler om andre ting.

Ting som er heimløse i dagene,
ting som er aldri og ingen ord.

Lytter du til elvene om natta,
lenge,
er det til slutt som om sjelen
gåtefullt minnes sin egen framtid.

Ikke noe gir bedre sjelero, hvile og perspektiv enn å sitte på ei steinhelle høyt til fjells i morragryet, se himlen skifte farge fra minutt til minutt og det vakre landskapet tre fram fra mørket og morradisen, detalj for detalj. Egentlig burde man hver morgen unne seg 10-15 minutter av denne medisinen.


Dette er så sant, så sant!
Hva er grunnen til at vi mennesker er nødt til å "Møte veggen", bli syke, før vi forstår at vi må snu på livet?
Kan du med hånden på hjertet svare ærlig på hvor mange ganger du har latt være å gjøre noe, selv om andre har sagt/fortalt at du må, bør, skal, det er forventet at du gjør slik og sånn?
Hvor mange ganger har du lyttet til din egen indre stemme, som forteller deg med liten røst, at sånn og slik er bedre for deg og fulgt den?
Hvor ofte står du opp i god tid så du kan nyte morgenstunden, frokosten og skyene som driver forbi, før du drar på jobb?
Er du allerede igang med å tenke; jeg har ikke tid til det, ork til det, trenger den søvnen jeg kan få...osv...

Hva vil det koste deg i det lange løp å ta deg tid om morgenen?
Hva vil det koste deg i det lange løp å fortsette å løpe fra sengen og ut døren?

Tar du deg tid til å gå en tur i skogen alene, lytte til egne tanker, følelser og skogens lyder. Virkelig se på
trær, blomster, dyr og mennesker du møter?
Eller er tur i skogen en trimøvelse i full firssprang uetn tanke for opplevelser?

Tenk litt over disse linjene som er skrevet ovenfor.....
Hva kan du gjøre for å bedre din hverdag........?
Ja, alt er litt "vanskelig" og "krevende" i starten, uvante øvelser og gjøremål......

Naturen tar imot våre tanker, følelser, frustrasjon, fortvilelse og sinne, uten å stille spørsmål.
Naturen har en beroligende og helsebringende egenskap, hvis vi tar oss tid og lar den få lov til å være en del av vårt liv.
Kom deg ut i skog, fjell og sjø.
Helst en halvtime alene hver dag.
Start i det små, ta noen museskritt og ettehvert vil det bli en etterlengtet vane.

Naturen lader batteriene våre!